Takhager med villstauder
Gunn E. Hagen
Sist endret 3.1.2023
Villere og våtere klima skaper behov for organisering og planlegging. Grønne tak i urbane strøk er en av byggeklossene i håndtering av overflatevann og økt økologisk mangfold.
Svarte tak blir grønne
De største norske byene ligger i kystnære strøk. Milde vintre og nedbør i form av regn, og til dels styrtregn, har gjort oss oppmerksomme på behovet for tiltak. Gamle og underdimensjonerte avløp klarer ikke ta unna for store og plutselige nedbørmengder. En del av løsningen på problemet er å se opp.
Byplanleggere, miljøetaten og utbyggere jobber sammen for å etablere grønne tak både på nye og gamle bygg. Oslo kommunes Grønne Framtidsutsikter er et positivt steg i retning av en mer frodig by. Det er ikke bare håndtering av tidvis store nedbørsmengder som lokker til anlegg av grønne tak. Av teknisk vinning er det lett å nevne energibesparelser. Grønne tak bidrar til nedkjøling av bygg på sommeren og isolering mot varmetap på vinteren. Støydemping og opptak av CO2 er også viktige argumenter for en grønnere tilværelse.
Økologisk vinning
Grønne tak kan brukes og plantes på mange måter, og en god kombinasjon av dyrkede og naturlige arealer gir en optimal vinning. Blomstrende områder er til stor fordel for det lokale insektlivet. Grønne tak skaper en korridor av tilgang på mat, yngleplasser og rasteplasser for store mengder humler, sommerfugler, bier, blomsterfluer og biller. Hvert tak kan ses som et eget habitat mens de samlet skaper et større økologisk system. Med økning i antall tak og kvadratmeter blomstrende tak, øker muligheten til nytteinsektenes overlevelse. Med bedre dekning fra utkanten og inn mot sentrum, inviterer vi naturen inn.
Takhager med stedegne og hardføre planter er med på å bevare de naturlige forekomster av villfloraen. Norske leverandører sanker plantemateriale fra naturen og formerer disse for å imøtekomme behovet fra utbyggerne. Med spesialtilpasset utvalg kan leverandøren tilby lokalt tilpasset plantemasse som trygger biologisk mangfold. Villflorastauder er insektenes store matfat. Naturlige planter har stort innhold av nektar og pollen. Blomstenes utforming er også tilpasset det insektene er avhengige av for pollinering. Samspillet mellom blomster og lokalt insektliv blir derfor godt ivaretatt.
Rett plante på rett plass
Norske villflorastauder er tilpasset vårt lokale klima. En norsk vinter kan være både streng, våt eller mild. I tillegg kommer de andre årstidene med sine utfordringer av både tørke og skybrudd. Plantene skal klare svingningene. Spesielt er det viktig med fordrøyelse av avrenningen etter skybrudd. Ved magasinering av regnvann og fordamping i stedet for avrenning, bidrar plantene til å håndtere overvannsproblematikken i byene.
Norske villflorastauder produseres som pluggplanter og leveres til prosjekt i både offentlig og privat regi. Samarbeid mellom produsentene om deling av frø og fagkompetanse sikrer god tilgang på lokalt plantemateriale. Å produsere planter i plugg er kostnadseffektivt, plassbesparende og gir plantene et godt utgangspunkt for etablering.
Stauder visner ned på høsten og vokser opp av samme rot neste år. Noen planter sprer seg med rotutløpere. I tillegg frør de seg i større eller mindre grad. God kommunikasjon mellom utbygger og leverandør sikrer rett plantevalg. Dette er viktig med tanke på jordtype, jorddybde og lysforhold som tilbys på plantestedet. Målet er å skape et samspill mellom plantene der de vokser sammen uten at noen sorter dominerer eller overtar for andre.
Integrert i samplantinger
Villflorastauder passer godt inn i takhager med forskjellig tema. Blomstereng, kjøkkenhage, prydgressbeplantning og rene prydhager blir alle løftet med innslag av lokale villflorastauder. Mange av plantene kan brukes til både krydder, ingredienser til oljer og duftmedier. I tillegg fungerer de godt til dekorasjon både ute og inne som snittblomster. Til prydgress plantes det inn sorter som komplementerer og løfter frem gresset. Dette gir større biologisk variasjon.
Det blir også dyrket gressarter som pluggplanter i villstaudesortimentet. Disse har stor prydverdi, men noen sorter sprer seg lettere enn andre. Her er det viktig å bruke rett sort.
En godt sammensatt beplanting med optimale vekstvilkår gir stor variasjon og skaper sterke planter. Med et godt økosystem lokalt lokkes nytteinsektene inn. Plantene blir motstandsdyktige mot sykdommer og angrep av skadegjørere.
Gode sorter til Takhager og tørre områder
- Achillea millefolium (ryllik)
- Achillea ptarmica (nyseryllik)
- Antennaria dioica (kattefot)
- Agrostis tenuis (engkvein)
- Alchemilla alpina (fjellmarikåpe)
- Anthoxanthum odoratum (gulaks)
- Armeria maritima (fjørekoll)
- Campanula rotundifolia (blåklokke)
- Carum carvi (karve)
- Dianthus deltoides (engnellik)
- Festuca ovina (sauesvingel)
- Festuca rubra (rødsvingel)
- Fragaria vesca (markjordbær)
- Galium boreale (hvitmaure)
- Galium verum (gulmaure)
- Geranium sanguineum (blodstorkenebb)
- Knautia arvensis (rødknapp)
- Leucanthemum vulgare (prestekrage)
- Linaria vulgaris (lintorskemunn)
- Lotus corniculatus (tiriltunge
- Origanum vulgare (kung)
- Hylotelephium maximum (smørbukk)
- Hyperikum maculatum (firkantperikum)
- Hypericum perforatum (prikkperikum)
- Pilosella officinarum (hårsveve)
- Plantago lanceolata (smalkjempe)
- Plantago maritima (strandkjempe)
- Plantago media (dunkjempe)
- Poa alpina (fjellrapp)
- Scorzoneroides autumnalis (føllblom)
- Sedum anglicum (kystbergknapp)
- Sedum acre (bitterbergknapp)
- Sedum rosea (rosenrot)
- Silene nutans (nikkesmelle)
- Silene uniflora (strandsmelle)
- Silene vulgaris (engsmelle)
- Thymus pulegioides (bakketimian)
- Verbascum nigrum (mørk kongslys)
- Verbascum thapsus (filtkongslys)
Sortene har forskjellig blomstringstid, høyde og utbredelsesevne. Det er derfor lurt å sette sammen sorter som trives sammen og ikke overtar eller fortrenger andre. Her er god kommunikasjon mellom produsent og bestiller viktig.
Nettadresser til prosjektdeltakernes naturplantesider
http://www.ljonostauder.no – Ljono stauder
https://hagenihagen.no – Hagen i hagen
http://www.villflor.no - Villflor
Andre naturplantesider
https://www.staude.no/norske-naturplanter.aspx - Bibbis stauder
https://reiersol.no/naturplanter - Reiersøl planteskole
https://www.plantemangfald.no – Plantemangfald