Vill med vilje

gartner og hagedesigner Eva Kleffelgård

Sist endret 8.10.2022

Villflora kan i større grad tas i bruk i våre offentlige anlegg. Staudegruppa i NGF jobber aktivt med å utvide sortimentet og ha tilgjengelig et tilstrekkelig sortiment av ville planter med norsk opprinnelse, fra flere steder rundt om i hele vårt langstrakte land.

Villflorastauder er i denne sammenheng betegnelsen på oppformerte planter som har sin opprinnelse i norsk natur, slik det er definert i NS4400 utgitt i 2018. Målet er sykdomsfrie, robuste og enkelt vedlikeholdte uterom, som også kan gi glede og skape interesse. I tillegg kan vi legge til rette for gode leveområder for mange planter, dyr, fugler og insekter. Det er flere typer områder som er aktuelle for økt bruk av villflora.

Parken

En park med store gressarealer, men der ikke hele plenen blir brukt av publikum, skaper muligheter for felter med villflor. Ligger anlegget nær et naturområde, kan man på ulike måter nærme seg det naturlige ved å introdusere egnede ville arter. Villflora kan fungere som underbeplanting rundt trær og vannelementer. Brede belter med planter i overgangssoner mot omliggende kulturlandskap eller naturtomter er også en aktuell løsning.

Bekkeløp og andre våte områder

Ved restaurering av bekkeløp og vannveier er det naturlig å tenke bruk av naturplanter tilpasset slike vilkår. Fordrøyningstiltak og overgangssoner til våte eller fuktige områder kan bli vakre elementer og kilde til nye opplevelser. For å bremse avrenning eller erosjon fra landbruk eller industriområder kan vi lage overgangssoner med norske naturplanter. Generelt er det ved restaurering etter inngrep i naturen svært viktig å bruke planter fra norsk villflora. Også i private hager kan vi tenke nytt og la naturplanter få en større plass. Det er mest aktuelt i områder som har mindre daglig bruk, slik som kantsoner og overganger.

Kultur- og natursti, sykkel- og gangveier

Vi bygger veier som aldri før, og store områder blir overtatt av pionerplanter. Disse områdene kan få et annet uttrykk ved å bruke oppalte pluggplanter. De får et forsprang på planter som spirer fra frøbanken i jorda og frø som blåser inn fra nærområdet. Slik kan man styre hva som etablerer seg, men det er også viktig å følge opp med riktig skjøtsel. I Norge har vi mange steder naturlig forekommende «slåtteenger» langs mindre veier. Der har plantene tatt sin naturlige plass og blir slått i løpet av sommeren. Dette kan være viktige habitater i en verden der vi får stadig mindre av arealer med naturlig villflora.

Skolehager, gravplasser og andre offentlige anlegg

Steder der flere har ansvar for vedlikehold og er engasjerte, kan også ta i bruk norsk villflora i kantsoner og fellesområder. Det er viktige arenaer for økologisk mangfold og tilrettelegging for honningbier og annet insektliv. Ved gravplasser og offentlige institusjoner som sykehjem kan man ta i bruk kjente og kjære planter. Beboerne i institusjonene kan få hjelp til å finne ro og la tankene vandre til svunnen ungdom og vakre minner. Selvsagt kan vi bruke innførte hageplanter, men kanskje kan blomstrende villflor i enda større grad minne om barndom og ungdom. Blomsterengarter som Leucanthemum vulgare, Trifolium, Campanula, Silene, Trollius og Vicia er blant en rekke eksempler.

Etablering

Det er viktig å velge riktig art og sort for det grunnlaget vi har, eventuelt legge til rette for de artene som ønskes. Kartlegging av ressurser på stedet og det som er tilgjengelig av planter, må ses i sammenheng. Mange planteslag foretrekker å vokse i vandrende skygge i skogbunn eller under trærne i parker og hager. Noen vil stå alene, mens andre trives med å spre seg utover og dekke godt. Solelskende planter som foretrekker god drenering, vil vokse og utfolde seg best der det er soleksponert og tørt. Våre vakre ville vekster har ofte et mindre eller andre krav til næring og vanntilgang enn kulturplanter. Dette kan være viktig å ha med i planleggingen av anlegg. Pluggplanter er rimeligere i innkjøp og mindre arbeidskrevende ved planting enn større planter, selv om noen arter etablerer seg best når vi bruker store planter.

Design og opplevelse

Når vi bruker denne tankegangen i anlegg, kan vi få spennende design! Vi bruker naturen som læremester. Mange anlegg grenser mot natur på en eller annen måte. Kan vi utnytte dette, slik at de områdene vi bearbeider, naturlig flyter over i det ville og utemmede? Våre viltvoksende stauder er tilpasset klimaet på stedet. Noen har andre kvaliteter enn sine mer kultiverte slektninger, men likevel kan de fungere svært godt i hager, parker og anlegg. Ved å planlegge plantesammensetningen godt, kan man kompensere for eventuell kortere blomstringstid og legge vekt på andre faktorer. Opplevelsen av frøhus eller aks kan inkluderes i tankene bak en plan. Dermed kan diversiteten forlenges og gi spenning utover vinteren. Når vi planlegger en naturlig design, er det viktig også å legge vekt på andelen gressarter i en overgangssone. Dette bidrar til å skape bevegelse i anlegget og binder det hele sammen. Tenk på hvordan de ulike artene vokser i sitt naturlige habitat – også hvilke planter de foretrekker å leve sammen med. Har de valgte plantene samme vilkår for å trives? Det kan lette skjøtselen! Ved å skape stramme linjer og grønne flater mot det naturlige floret som leder over til skog eller kulturlandskap, viser vi at området blir skjøttet, men stelt med tanke for omgivelsene. For meg og mange andre er det både spennende og inviterende med en klipt sti gjennom vilt flor, om det er sommer, høst eller vinter.

Vill med vilje

I villere, mer naturlige anlegg bruker vi naturen som lærebok. Ved å planlegge landskapet med fargeglade planter som blir bundet sammen med egnede gressarter, skaper vi spennende, naturlige landskap i flyt. I vår ville natur har vi planter som foretrekker egne voksesteder, akkurat slik som for eksempel prærieplanter i slektene Echinacea eller Rudbeckia gjør. Ved å ta våre ville planter i bruk i større omfang, kan vi skape robuste anlegg, tilpasset sitt voksested.

Pollinatorer og biologisk mangfold

Også insekter og dermed våre naturlige pollinatorer nyter godt av sammensatt og naturlig variert biodiversitet. Som følge av «EU Pollinator Initiative» har også Norge laget en pollinatorstrategi for å rette søkelyset nettopp på dette. Landbruksdirektoratet gir tilskudd for å stimulere til økt bruk av bievennlige planter i åkerkanter. Honningbier og våre ville insekter har imidlertid ikke alltid de samme foretrukne matrettene, så det er viktig å ta vare på og ta tilbake artsmangfoldet i vår naturlige villflora.

Tilgang på planter

Norske planteskoler oppformerer og gjør villfloraplanter mer tilgjengelige for bruk. Staudegruppa i NGF er i gang med prosjekt Villstauder. Der har vi et bredt utvalg av ville norske planter (se Fall 2021). Ved å sikre frø og plantemateriale fra ulike steder og habitater kan vi tilby planter fra ulike områder i prosjekter der dette er ønskelig. Her er noen smakebiter: For våte steder: Iris pseudacorus, Lythrum salicaria, Caltha palustris og Menyanthes trifoliata. For tørre steder: Veronica spicata, Leucanthemum vulgare og Campanula rotundifolia. For steder med skogspreg: Geranium sylvaticum, Succisa pratensis, Anemone og Primula veris. Aktuelle gressarter: Molinia caerulea, Festuca ovina, Calamagrostis arundinacea og Brachypodium sylvaticum. Noen fargeklatter: Centaurea scabiosa, C. jacaea, Anthemis tinctoria, Geranium sanguineum, Geranium sylvaticum, Iris pseudacorus, Lychnis flos-cuculi og Trollius europaeus.

Litteratur

Fall, M. 2021. Prosjekt Villstaude. park & anlegg 20(2):36-38